Årets høring i forbindelse med forslaget til statsbudsjett ble avholdt på Zoom. Eystein Hanssen målbar vårt innspill. Han fokuserte på utfordringer knyttet til å opprettholde leselyst, større digital satsing og en mer demokratisk forvaltning av litteraturstøtten. 

Forfatterforbundet framholdt i sitt innlegg at Norge er et lite litteratur- og språkområde, og at det derfor kreves en ekstra innsats fra det offentlige. Dette er bakgrunnen for de gode, offentlige ordninger for litteraturen i Norge. Forfatterforbundet er takknemlige for dette.

Samtidig påpekte vi i vårt innlegg at vi er opptatt av å bidra til en endring i hvordan pengene brukes. En slik endring vi allerede ser i årets budsjettforslag, er en styrket satsting på mangfold. Det er bra.

 

Mer tidsriktig innretning av støtterordningene

Det må gjøres mer for å bringe støtteordningene á jour med verden rundt. Dagens ordninger, og forståelsen blant de aktive på feltet bærer preg av å være meislet ut for verden slik den var kjent for oss for tretti, kanskje førti år siden.

En konsekvens av dette er at vi nå har en situasjon der vitale deler av litteraturen holdes utenfor. Felt som er viktige for lesingen av norsk, og dermed viktige for å opprettholde det norske språk som identitetsbærer. Som eksempler trekker vi fram serieforfattere og indie-forfattere. Begge grupper blir uglesett av «det etablerte», og får i beste fall vilkårlig behandling av for eksempel Kulturrådet.

Forfatterforbundet sa at dette ikke holder på vei inn i 2021. Statens bevilgninger til litteraturen må dreies mot en mer tidsriktig prioritering, og alle forfattere og forlag, små og store, må ha lik mulighet til å ta del i støtten.

 

Digital satsing og midler til utredning

– Digitaliseringen kommer sent til Norge, men den kommer voldsomt, framholdt Eystein i sitt innlegg. – Ny teknologi endrer det økonomiske systemet på litteraturfeltet, vi ser endrede mønstre for lesing, lytting og distribusjon. Det endrer inntektsmodeller, maktforhold, faktisk litteraturen selv. Vi må ta inn over oss at de oppvoksende generasjoners møte med litteraturen like mye er digital, som den er på papir.

Forfatterforbundet ba om signaler fra myndighetene om at de faktisk har satt seg inn i dette, hva det faktisk betyr for det norske litteraturfeltet at forfatternes inntekter i avgjørende grad kommer fra et felt der myndighetene har latt det skure fritt – nemlig strømming av bøker – i den svært regulerte og subsidierte økonomien litteraturfeltet faktisk er. Skal et regulert marked fungere, må også nye aktører følge de etablerte spillereglene.

– Vi håper myndighetene vil bidra til en grundig forståelse av hvordan ny digitaløkonomi best kan reguleres til nytte for hele samfunnet, både norske lesere, forlag og forfattere, innenfor vårt lille språkområde, se Eystein avslutningsvis. – Vi ber derfor om en liten endring i budsjettet, for bedre å sette oss i stand til å se framover, nemlig at det bevilges 0,5 millioner kroner til en utredning om strømmingens konsekvenser for litteraturfeltet, under kapittel 325, post 71, Kultur som næring.

 

Du kan lese hele vårt høringsnotat til Statsbudsjettet her. 

Høringen kan sees her, eller ved å lete den opp i videoarkivet.