Høringsinnspill til Stortingets familie- og kulturkomité

Forfatterforbundet er en fagforening for skjønnlitterære forfattere. Vi er tilsluttet LO.

Norge er et lite litteratur- og språkområde. Derfor kreves en ekstra innsats fra det offentlige. Dette er bakgrunnen for våre gode, offentlige ordninger for litteraturen. Alle i litteraturfeltet, og langt de fleste politikere er enige om at språk og litteratur er viktig. Det er vi takknemlige for.

Forfatterforbundet skal ikke først og fremst konkretisere krav om mer penger. Vi vil heller argumentere for en endring i hvordan pengene brukes. En slik endring vi allerede ser i årets budsjettforslag, er en styrket satsting på mangfold. Det er bra.

Så vel de offentlige ordningene, men også den gjengse forståelsen blant de aktive på feltet – forfatterne, forlagsfolkene, bibliotekarene, bokhandlerne – bærer preg av å være meislet ut for verden slik den var kjent for oss for tretti, førti år siden.

Som ny aktør på litteraturfeltet ser Forfatterforbundet en bransje der de offentlige bidragene følger vante mønstre, men hvor vitale deler av litteraturen holdes utenfor.

Dette er felt som er viktige for lesingen av norsk, og dermed viktige for å opprettholde det norske språk som identitetsbærer i det norske samfunn. Som eksempler trekker vi fram serieforfattere og indieforfattere. Begge grupper blir uglesett av «det etablerte», og får i beste fall vilkårlig behandling av for eksempel Kulturrådet.

Forfatterforbundet mener at dette ikke holder i 2021. Vi må innse at ordningene er modne for revisjon. Statens bevilgninger til litteraturen må dreies mot en mer tidsriktig prioritering.

Den største endringen vi står overfor er digitaliseringen av litteraturen, både når det gjelder lesing, lytting og distribusjon. Digitaliseringen kommer sent til Norge, men den kommer voldsomt.

Politikere og bevilgende myndigheter må nå være seg sitt ansvar bevisst. De må sette seg inn i hva det faktisk betyr for det norske litteraturfeltet at forfatternes inntekter i økende og avgjørende grad kommer fra et felt der myndighetene har latt det skure fritt: strømming av bøker. Man kan enkelt si at man i en svært regulert og subsidiert økonomi, for det er litteraturfeltet, plutselig tillater at nye aktører etablerer seg uten at de i samme grad må følge de samme spillereglene.

 

Strømming av bøker er bra for konsumentene og bra for de forfatterne som når ut til nye lyttere. Men myndighetene har ikke tatt inn over seg hva denne digitaliseringen faktisk gjør med litteraturen. Den endrer faktisk hele feltet. Inntektsmodeller, maktforhold, ja selv litteraturen endrer seg. Vi håper myndighetene vil bidra til en grundig forståelse av hvordan ny digitaløkonomi best kan reguleres til nytte for hele samfunnet, både norske lesere, forlag og forfattere, innenfor vårt lille språkområde. Vi ber derfor om at det bevilges 0,5 millioner kroner til en utredning, under kapittel 325, post 71, Kultur som næring.

Forfatterforbundet mener at støtteordningene for litteratur, også den delen som sildrer gjennom Kulturrådet, er overmodne for modernisering. Forvaltning av støtteordningene må demokratiseres og må være like tilgjengelig for alle aktører, både på forfatter- og utgiversiden.

Koronakrisen er i grunnen beskrivende for hvor fastkjørt denne bransjen er i sine vante tanker: Man bevilger mer av det samme, mens det som trengs er mer av det nye. For eksempel støtte til å distribuere litteratur på nye plattformer.

Med hilsen

Eystein Hanssen,
leder, Forfatterforbundet