Bevilgningene til kulturen øker i regjeringens forslag til statsbudsjett. «Dette er ikke et normalt kulturbudsjett,» sa kulturminister Abid Raja i sin videopresentasjon, med henvisning til korona-situasjonen.

Kulturen får i budsjettforslaget 23,7 milliarder, en økning på snaut 19% fra i fjor. Ikke alt er reell økning, men av «teknisk art.» Om litteratur heter det i budsjettforslaget:

«Litteraturen står i en særstilling som bærer og formidler av det norske språket og av norsk skriftkultur. Det skal legges til rette for bredde, mangfold og kvalitet i norsk litteratur, og god tilgjengelighet for alle.»

Avsnittet om litteratur i budsjettforslaget er ellers knapt, og signaliserer ikke annet enn status quo. I 2019 mottok litteraturfeltet vel 20% av Kulturfondets midler.

 

Stipender

Statsråd Abid Raja påpekte i sin presentasjon at det settes av en større pott til midlertidige kunstnerstipender:

«For å opprettholde produksjon og aktivitet som sikrer publikum et variert kunst- og kulturtilbud over hele landet, og samtidig gi kunstnerne forutsigbarhet over tid, foreslår regjeringen å styrke de ordinære kunstnerstipendene midler tidig med ytterligere 100 mill. kroner i 2021.»

Det er bra, men det er ikke en permament ordning, og det gjenstår å se hvor mye som tilfaller skjønnlitterære forfattere. Her er det ellers å bemerke at Forfatterforbundet ennå ikke har noen innvirkning på forvaltningen av disse stipendene. Det må vi komme tilbake til.

Videre forslås en økning i arbeidsstipendene:

«Arbeidsstipendets størrelse foreslås økt fra 276 805 kroner til 283 210 kroner, mens antallet hjemler foreslås økt fra 532 til 845.»

 

Kulturrådet

I budsjettet foreslås det å redusere bevilgningene til Norsk kulturfond med 187 millioner sammenliknet med 2019. Samtidig forsvinner ifølge budsjettforslaget forpliktelser for samme beløp. Dette skal dreie seg om flytting av forvaltningsoppgaver.

 

Innkjøpsordningen

Om innkjøpsordningen sier budsjettforslaget:

«Innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur økte til 349 innkjøpte titler i 2019. Økningen skyldes trolig at stadig flere forfattere velger å utgi sine egne bøker, og at gebyret for forhåndsvurdering av bøker på ordningen har bortfalt slik at terskelen for å melde på bøker er lav.

Under litteraturformål ble det mottatt 353 søknader (unntatt innkjøpsordningene tidsskriftordning og skolebibliotekordning) i 2019, og 61 pst. av dem ble innvilget.»

Forfatterforbundet har i sin dialog med Kulturrådet tidligere i år framholdt at gebyrer ved påmelding til innkjøpsordningen må være like for alle, og ikke oppfattes som en for høy terskel for småforlag eller indieforfattere.

 

Andre områder

Litteraturhusene i Oslo, Bergen, Trondheim, Fredrikstad og Skien får direkte bevilgninger.

Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening påpeker i sin kommentar til statsbudsjettet, at det ikke er lett å se noen vilje til å satse på lesing. Det er ikke satt av midler til en langsiktig lesestrategi i budsjette. Skribentorganisasjonene har sendt en samlet henvendelse om dette til departementet tidligere.

 

Endringer i forvaltning

Verdt å merke seg ellers er at budsjettet avslører at flere oppgaver skal flyttes til underliggende etater:

«Faste, årlige tilskudd til kulturfeltet over statsbudsjettet har i stor grad vært administrert og utbetalt fra Kulturdepartementet. Departementet tar sikte på å overføre flere slike oppgaver til relevante underliggende etater, herunder Norsk kulturråd.»