Innspill sendt Kulturdepartementet 13.09.2020

Forfatterforbundet takker for invitasjonen til å gi ytterligere innspill til kunstnermeldingen. Vi mener situasjonen som følger av korona-pandemien viser hvor viktige de offentlige virkemidlene er for forfatterøkonomien, og for at norske forfattere skal kunne produsere bred, norsk skjønnlitteratur i samme skala som før pandemien. Samtidig har pandemien avdekket nye områder det etter vår oppfatning er viktig å gjøre noe med.

Det er for tidlig å si noe sikkert om hvilken effekt korona-pandemien har på omsetningen av litteratur, men det vi nå finner av statistikk tyder på at den digitale omsetningen øker. Både i form av strømming av lydbøker, og e-bøker. Det er ikke unaturlig at en global krise som korona-pandemien fører til varige endringer i konsummønsteret; omstillingen til digitalt konsum av litteratur er nå en løsning på et problem, en tilbakestilling til situasjonen før krisen vil kreve at leseren ønsker en slik endring. Det er vi tvilende til at vil skje.

Både som en trend som startet før pandemien, og som har blitt betydelig forsterket av pandemien, har vi nå en situasjon der leserne konsumerer mer litteratur på strømmeplattformene. Dette er i og for seg ikke noe problem for konsumentene av litteratur, men strømmetjenestene betaler mindre til forfatteren per enhet enn forlaget gjør for eksempelvis en pocketpok. Det kan altså se ut som om koronapandemien har bidratt til raskere å flytte konsumet over på en plattform der forfattere får mindre betalt for sine åndsverk.

Vi ønsker at myndighetene skal ta et klart standpunkt i denne saken, og i det minste se på muligheten av å regulere strømmemarkedet i tråd med resten av bokbransjen, som sikrer rettighetshaverne anstendig betalt også for strømmelytting. Helst ønsker vi oss en boklov som regulerer dette. Vi står etter vår oppfatning i fare for å ende i samme situasjon som musikkbransjen, der de fleste artistene knapt får betalt for sine verk.

Det er også verdt å nevne at strømmetjenestene nyter godt av de samme subsidiene på litteraturfeltet som tradisjonelle forlag, men at de ikke i samme grad bærer et tilsvarende, litterært ansvar. Kunstnermeldingen bør ta opp denne problemstillingen.

Forfatterforbundet er tilhenger av størst mulig demokratisering av alle offentlige støtteordninger, som likestiller alle forfattere og forlag i deres mulighet til å bli innkjøpt over innkjøpsordningen. Likevel mener vi, i lys av korona-pandemiens effekter, at det er svært uheldig at innkjøpsordningen ender med å redusere utbetalinger til forfatterne på toppen av andre utfordringer som følge av pandemien.

Ellers deler vi NFFOs syn at privatkopieringskompensasjonen (kapittel 337, post 70) må styrkes. Ved endringen av åndsverkloven sommeren 2018 ble ordningen utvidet slik at rettighetshavere til litterære og visuelle verk fikk rett til kompensasjon, også når slike verk blir privatkopiert fra andre kilder enn lydopptak eller film. Undersøkelser viser at slik kopiering er omfattende, først og fremst fra digitale kilder. Likevel har staten latt være å tilføre ordningen nye midler og dermed sendt regningen til de rettighetshaverne som var omfattet av ordningen fra tidligere. Vi har stor grunn til å tro at koronapandemien har ført til at privatkopieringen har økt, og behovet for mer midler til denne ordningen er derfor enda mer prekær enn tidligere. Men kunne for eksempel se på en liten avgift ved salg av mobil og nettbrett, slik man har i andre land, og slik vi hadde med den gamle kassettavgiften.

Kunstnermeldingen bør ta opp den direkte sammenhengen mellom privatkompensasjonsordningen og kunstnerøkonomien.

Vi viser avslutningsvis til vårt opprinnelige innspill.

 

Vennlig hilsen,

Eystein Hanssen, leder