Forfatter Atle Berge ble den første vinneren av LOs litteraturpris. Han fikk prisen for sin roman “Puslingar”, som skildrer flere generasjoner med skjebner etter Alexander Kielland-ulykken.

 

Det var førstesekretær i LO, Julie Lødrup som delte ut prisen. Her er juryens begrunnelse i sin helhet:

«Kjære alle sammen,

Velkommen til historiens første utdeling av LOs litteraturpris!

Mitt navn er Julie Lødrup og jeg er førstesekretær i LO.

Opprettelsen av en litteraturpris ble vedtatt av LOs sekretariat i fjor høst. LOs forbund var enige om å bidra til å løfte moderne arbeiderlitteratur ved å opprette en egen pris. Og det var også sekretariatet som vedtok prisvinneren, etter juryens innstilling. Denne prisen har hele LO i ryggen.

Litteratur forteller historier som gjør inntrykk på oss. Vi lever oss inn i andres liv, i andre tider. Medmenneskeligheten vår vokser gjennom kjennskap til andre menneskers liv. Og vi ser våre tider, liv som ligner på våre egne. Litteraturen gjør at vi forstår mer av andre, men det gjør også at vi forstår mer om oss selv.

Alle i Norge skal kunne lese bøker de kjenner seg igjen i. Og alle skal kunne lese bøker de ikke kjenner seg igjen i. Da kan ikke litteratur være et prosjekt for den kulturelle middelklassen.  

Norge har en rik arbeiderlitteraturhistorie.

Men hører vi ordet arbeiderlitteratur tenker mange på fabrikkpipene på 1800-tallet. De harde kårene for vanlige folk i jordbruket. Det daglige slitet som preget arbeiderklassens liv for 150 år siden, for 100 år siden.

Døde arbeiderlitteraturen i 1930? Er arbeiderlitteratur ensbetydende med historie? 

Svaret må være nei.

Og gjennom LOs litteraturpris vil vi løfte og synliggjøre den moderne arbeiderlitteraturen.

Som gir folk leseropplevelser som de kan kjenne seg igjen i. Eller ikke kjenne seg igjen i. Som synliggjør erfaringene til vanlige folk, gjør dem til poesi, gjør dem til vakre og stygge fortellinger. Som livet selv. Arbeiderklasseliv er like interessante, like verdt å skrive om, som livene til øvre middelklasse. Gjennom å gjøre vanlige folk til hovedpersoner kan man skape stolthet og identitet.

Det er historien, språket, nerven i en bok som skal avgjøre om den blir gitt ut eller ikke. Leses eller ikke. Ikke bakgrunnen til forfatteren, utdannelsen til forfatteren, den sosioøkonomiske bakgrunnen. Talentet er jevnt fordelt i befolkningen. Historiene som ligger og venter på å bli fortalt er jevnt fordelt. Vi går glipp av mye om flertallet av bøkene som gis ut i dette landet er skrevet av en krets der alle ligner på hverandre. Er det mulig å bli forfatter for folk fra det brede lag av befolkningen blir det også bredde i historiene som fortelles.

Vi trenger arbeiderlitteraturen akkurat like mye i dag som det våre kamerater gjorde for 100 år siden.

Bøkene må skrives.

Og de må bli løftet, for å bli lest.

LOs sekretariat satte ned en jury for årets arbeid med prisen. Juryen har bestått av Mette Henriksen Aas fra Fagforbundet, Monica Boracco fra Dramatikerforbundet, Eystein Hanssen fra Forfatterforbundet og meg selv. Bård Nylund fra LO har vært sekretær for juryen.

Prisen ble lyst ut og vi åpnet for nominasjoner for bøker gitt ut i 2018 eller 2019, eller forfatterskap. Både fagforeninger i LO og enkeltpersoner kunne nominere. Juryen har gått gjennom alle de nominerte, vi har lest og diskutert, og kom i første omgang frem til en shortlist med tre bøker:

Snøen stryk ut alle spor, av Lars Ove Seljestad

Vårs, av Amalie Kasin Lerstang

Puslingar, av Atle Berge

Dette er tre ulike bøker, som juryen alle vil anbefale for å lese om hvordan sted og klasse påvirker oppveksten og livet i Odda, på Notodden og i Nordhordaland.»

 

Senere kom juryen frem til en vinner.

 

«Kjære alle sammen,

Det er en glede, og det er en ære, å få dele ut LOs første litteraturpris.

I statuttene til prisen står det: «Prisen skal øke statusen til arbeiderlitteraturen og løfte frem arbeidsfolks fortellinger. Prisen skal løfte og synliggjøre arbeiderlitteraturen, og bidra til at arbeiderlitteratur er en hedersbetegnelse. Prisen tildeles på bakgrunn av skriftlige verk som utmerker seg ved å gi økt forståelse og innsikt i levd liv, gjennom god formidling og høy litterær kvalitet.»

Årets vinner gjør det.

Gjennom å følge oppveksten til en tøff og modig jente i Nordhordaland, får vi et innblikk i Norges oljehistorie som ingen fagrapport kan gi oss. Oljen påvirker familien på verst tenkelig måte da faren hennes dør i Alexander Kielland-ulykken, men heller ikke etter det står oljen først og fremst for en trussel. Den står for muligheter, for et arbeidsliv der man kan få gjort et skikkelig arbeid, for den økende velstanden, for stolthet og identitet. Oljen er en samlende ambisjon for guttene som droppet ut av skolen og for de skoleflinke jentene. Arbeidet påvirker ikke bare den som arbeider, men også alle rundt. Oljeindustrien _er_ på mange måter lokalmiljøet og oppvekstvilkårene til hovedpersonen.

Samtidig som boken er tids-, steds- og bransjespesifikk tar den også for seg allmennmenneskelige temaer som å finne sin egen vei, å klare å leve med det ulevlige og trangen etter fellesskapet.

Puslingar løfter frem arbeiderne i den kanskje mest debatterte bransjen i Norge. En gruppe som sjeldent kommer til ordet mellom rapporter fra Norsk olje og gass på den ene siden og miljøvernere på den andre. Boken viser at for den enkelte er arbeidet aldri abstrakt, det er hverdagen, det er livet.

Gratulerer med å vinne LOs litteraturpris 2020 – Atle Berge!»

Les også Fri fagbevegelses intervju med Atle Berge.