Kongen i statsråd avviste 19. juni Den norske Forfatterforenings klage til Kulturdepartementet om Forfatterforbundets godkjenning som avtalelisensutløsende organisasjon.

– Vi glade for at også denne saken er ute av verden, sier leder i Forfatterforbundet, Eystein Hanssen. – Fra 1. januar 2021 er vi medlemmer av Kopinor, og skal delta i forvaltningen av kollektive og individuelle vederlagsmidler gjennom Kopinors ordninger.

I sin klage på vedtaket som ga Forfatterforbundet godkjenning som avtalelisensutløsende organisasjon, la Den norske Forfatterforening vekt på at de allerede representerte Forfatterforbundets medlemmer i Kopinor. Dette synspunktet, med flere, ble avvist av Forfatterforbundet på prinsipielt grunnlag i vårt svar på klagen.

I begrunnelsen for avvisningen skriver departementet blant annet:

«Forfatterforbundet representerer en betydelig del av forfatterne på området. I denne vurderingen ble det også sett hen til at forfatterne som er medlem av Forfatterforbundet, ikke kan, eller vil, bli medlem av DnF. Departementet mener at antall medlemmer i NBU og NFD ikke har betydning i denne sammenhengen.»

På grunnlag av kompetansen hos styremedlemmene i Forfatterforbundet og opplysninger om forbundets systemer for håndtering av medlemsregister, stipendsøknader og vurdering og tildeling på grunnlag av disse, kom departementet også til at organisasjonen er «egnet til å forvalte rettighetene på området», som er det andre kravet som loven stiller for godkjenning. 

 

På grunnlag av klagen har departementet vurdert saken på nytt. 

Til DnFs opplysning om at de som eneste organisasjon gjennom mange år også har representert forfattere som ikke har vært medlemmer av organisasjonen, må departementet legge vekt på at mange forfattere ikke har vært fornøyd med DnFs forvaltning av deres rettigheter – og derfor har etablert sin egen organisasjon. Selv om det vanlige er at det bare godkjennes én organisasjon innen hvert område, er dette et argument for at den nye organisasjonen bør godkjennes. 

Det er et krav til alle godkjente organisasjoner at de samarbeider med andre organisasjoner på området. Slikt samarbeid har fungert bra mellom organisasjonene til nå – og DnFs henvisning til at «avtalelisens fungerer utmerket når det bare er én organisasjon som representerer kunstnergruppen», kan derfor ikke vektlegges i særlig grad. Det må heller vektlegges at dette samarbeidet i hovedsak skal skje innenfor Kopinor-ordningen. 

Når det gjelder DnFs henvisning til antall forfattere som er representert i bibliotek, mener departementet at dette ikke kan legges til grunn for representativitetsvurderingen etter åndsverkloven § 63, hvor kravet er «opphavere til verk som brukes i Norge». Dette favner videre enn bibliotekbruk, dessuten er det som nevnt en egen vederlagsordning for utlån i bibliotek.»

Vedtaket er endelig og kan ikke påklages.

 

Du kan lese hele den kongelige resolusjonen her: