Hva vil vi at norsk kulturliv skal være om 20 år?

Om 20 år er Norge en multikulturell nasjon, godt forankret i et demokratisk og inkluderende verdisyn. Det norske språket har en sterk posisjon som målbærer av rause holdninger. Vår hjemlige litteratur bidrar til å skape identitet i et samfunn der alle befolkningsgrupper deltar.

Samtidig som vi tillater norsk språk og litteratur å utvikle seg i takt med samfunnet, skal vi også verne om vårt språk og vår kultur. Det betyr at vi trenger både kultur som hegner om norske tradisjoner, og kultur som er nyskapende og ivaretar vårt multikulturelle, internasjonale samfunn.

Om 20 år står barne- og ungdomslitteraturen fortsatt minst like sterkt som i dag, og skolene legger vekt på at elevene både leser og skriver skjønnlitteratur.

Og om 20 år hersker en enda sterkere forståelse enn i dag blant kulturorganisasjonene, myndighetene og samfunnet for øvrig om at all litteratur spiller en viktig rolle for å videreutvikle språk, menneskekunnskap og etikk.

Om 20 år er forfatteres inntektsforhold tryggere og mer forutsigbare enn i dag. Forfatteres forhandlingskraft må styrkes, inntektsfordelingen må bli mer balansert, og forfattere må sikres de viktige inntekts- og trygdekomponenter som er normale i det vanlige arbeidslivet. Det er et tankekors at skapere av kultur, som forfattere, ikke automatisk er sikret de rettighetene og den økonomiske tryggheten som fast ansatte i vår bransje nyter godt av.

Om 20 år har myndighetene for lengst funnet en måte å regulere litteratur- og bokmarkedet på som hindrer at enkeltaktører får dominerende makt.

Hvilke muligheter og utfordringer finnes?

Norsk kultur og språk er under vedvarende press fra anglifisering. Litteraturfeltet må konkurrere om oppmerksomhet med bl. a. sosiale medier og tv-strømming. I denne situasjonen er det en stor utfordring å bidra til gode lesevaner og holde lesevolumet i befolkningen oppe. I et lite språkområde som Norge er statlige føringer og insentiver derfor høyst nødvendige.

Bokbransjen opplever store endringer. Forbruksmønstre endres, markedsmakt flyttes, og nye generasjoner er digitalt innfødte. Mulighetene som ligger i moderne distribusjonsformer for litteratur på digitale arenaer, må omfavnes og utnyttes til beste for spredning av norske bøker.

Det er viktig at også myndighetene og politikerne følger med i denne utviklingen og forhindrer at markedsaktører, som forlag og andre, bremser eller enda verre stopper denne utviklingen av kortsiktige, økonomiske hensyn.

Hvordan bør samfunnet imøtekomme disse utfordringene?

Som en motvekt til anglifiseringen i alle former for mediekonsum, i sosiale medier og det offentlig rom, har bred og lett tilgjengelig norsk litteratur en viktig plass. Regjeringen må legge til rette for dette og støtte opp om litteratur som får alle til å lese, på tvers av sosiale lag, etnisitet og utdanningsnivå.

Det er viktig at litteratur som treffer mange, får god distribusjon, og at forfattere innen alle sjangere får lik mulighet til å motta statlig støtte og utvikle nettopp sin sjanger. Vi må fjerne oss fra det elitistiske sporet i litteraturstøtten og anerkjenne verdien av folkeopplysning ved å spre litteratur i ulike sjangere på en måte som gjør at alle befolkningsgrupper nyter godt av den støtten som gis til litteraturfeltet. I praksis betyr dette at alle litteratursjangere må representeres i stipendkomiteer og utvalg.

Bibliotekene må fornyes og gis mulighet til å følge med tiden, slik at innbyggerne har et gratis, tidsriktig kulturtilbud.

Litteratur bør brukes bevisst i skolesystemet – ikke minst fordi etikk og etiske forhold vil bli av større og større betydning i årene framover. Dette er viktig for å gi den oppvoksende generasjon samfunnsforståelse og menneskekunnskap. Litteraturen er en premissbærer for samfunnets kollektive etikk.

Oppgave- og ansvars- og rolledeling mellom kommuner, fylkeskommuner og stat på kulturområdet

Staten må være en garantist for at intensjonen i Lov om bibliotekvederlag ivaretas etter demokratiske prinsipper. Alle organisasjoner som representerer opphavspersoner, må få være med å bestemme hvordan bibliotekvederlagsmidlene og andre midler skal benyttes. Videre må forfattere av alle typer litteratur få en reell mulighet til å motta vederlagsmidler.

Samtidig er det viktig å sikre at forfatternes mulighet til å tjene penger på egne verk, og at deres mulighet til å beholde en rimelig del av inntektene knyttet til egne verk, opprettholdes ved introduksjon av ny teknologi.

Stipend- og innkjøpsordningene er særdeles betydningsfulle fordi de gir forfattere mulighet til å fordype seg i litterære prosjekter. I et lite språkområde som vårt utgjør dette en uhyre viktig funksjon.

Tilskuddet til bredden av litteraturfestivaler over hele landet bør økes. Litteraturfestivalene, der lesere og forfattere møtes, bidrar sterkt til å opprettholde interessen for norsk språk og litteratur.

Folkebibliotekene er i stor grad prisgitt kommunestyrene i hver enkelt kommune. Mange skolebibliotek er lagt ned eller baserer seg på donasjoner fra ansatte og foresatte. Midler til skolebiblioteker er mange steder nesten lik null. Staten må, gjennom øremerkede midler, reversere denne trenden.

Skolebibliotek med ny og oppdatert litteratur er viktig hvis vi skal klare å stimulere til bedre leseferdigheter blant elevene. Dette bidrar til å knekke lesekoden hos både etnisk norske og fremmedspråklige elever.

Kulturdepartementet bør understreke betydningen av å skrive skjønnlitterære tekster i grunn- og videregående skole. Kulturdepartementet bør videre påvirke Utdanningsdepartementet til å gi skjønnlitterære eksamensoppgaver.

En større del av Den kulturelle skolesekken bør øremerkes litteratur. Det bør stimuleres til flere forfatterbesøk innenfor alle sjangre for å øke skrive- og leselysten blant elevene. På ungdomstrinnet er det tradisjonelt bare ungdomsforfattere som hentes inn i klasserommene. Vi mener det bør åpnes for at forfattere av alle typer voksenlitteratur kan besøke 10. klasse.

Oslo 13.02.2018,

Styret i Forfatterforbundet

Jan Ove Ekeberg, Helle Stensbak, Eystein Hanssen, Dorthe Erichsen, Lena Roer, Frid Ingulstad og Ørjan Karlsson.

Del gjerne innlegget
Social media & sharing icons powered by UltimatelySocial